THE CEREMONY




Etter timer med vin, champagne, pizza for guttas del, sminke og det som hører med, skulle vi vies. Vi valgte (sjokkerende nok) en humanetisk vigsel. Dette er ikke det samme som å gifte seg på rådhuset som mange tror. Det er veldig likt vielse i kirke, med fokus på menneskeverd og likestilling i stede for Gud og slikt.

Vigsleren vår fra HEF, Kaja var helt fantastisk. Hun har hjulpet oss med alt mulig som absolutt ikke står i hennes stillingsbeskrivelse, svart på teite spørsmål and so on. Talen hun skrev til oss var virkelig personlig, og hun gjorde i det heletatt en plettfri jobb som både støttekontakt og vigsler.

Vi jentene ble hentet av superonkelen min og kjørt til Doktorgården i Lillestrøm hvor hele kalaset skulle foregå. Across the Stars fra Star Wars var vår inngangsmarsj, og da musikken begynte gikk fetteren og kusinen min sammen med fine nevøen min opp trappene og inn. Etter fulgte jentene mine, før jeg og pappa kom til slutt når musikken svellet opp. William sitt ansiktsutrykk var uforglemmelig. Han ville nemlig til min store frustrasjon ikke se noe jeg skulle ha på meg før selve dagen, og da jeg så reaksjonen hans var det absolutt verdt det.



Vigsleren ønsket velkommen, holdt talen sin til oss, før sangen vår The Call av Regina Spektor spiltes. Så skulle vi si løftene våre. Mine var å reise verden rundt med William, se ting, leve og le med han, og at han er solen og stjernene mine. Han sa sine løfter til meg, før vi satte ringene på hverandre og vi og forlovere skrev under på vigselspapirene. Jeg trodde ikke jeg skulle ta så tungt på dette, men stemningen var til å ta på, og både jeg og W ble egentlig helt satt ut av hvor dypt det var. Det er merkelig, hva, hvordan tradisjon slår beina under deg ? Vi ga hverandre våre ja (Mini sa nei! og det tok all selvkontroll i verden å ikke begynne å le) , og så var det gjort. Vi var mann og kone.



Utgangsmarsjen vi hadde valgt var Harry in Winter fra Harry Potter. Vi gikk ut og ble møtt med såpebobleblåsing, tårevåte ansikt og ti tusen klemmer og gratulasjoner. Jeg var lykkelig, og enda bedre: lykken lyste i ansiktet til den nye mannen min.


After hours with makeup and alcohol to calm the nerves, my uncle showed up to drive us to the place we were to get married. We chose a non-religious wedding, that focused on respect and rights rather than God and that stuff. The woman who married us has helped us alot during this whole thing, and wrote the most beautiful speach to us. Then we said our vows, put on each others rings, signed the marrige pact and kissed. When we came out, people cried, laughed, hugged. Bubbles were everwhere, and I felt pure happiness – even better; the joy on my new husbands face was plain for everyone to see. 

photography by Stig Mortensen

originally published 15.10.13