På tirsdag reiste vi på en heldagsutflukt til Bosnia Hercegovina. Jeg er vanligvis ganske skeptisk til guidede turer: Å bli stappet inn i en buss sammen med en saueflokk på nesten hundre andre som ikke kommer når de skal, ti barn i trassalderen, og en svorsk guide som liker sin egen stemme akkurat litt for godt, er ikke helt min greie. Men Amico Tours hadde et helt fantastisk opplegg. Vi var en liten gruppe i en ni-seters Mercedes Benz, og det hadde sine fordeler: Vi kunne spørre så mye vi ønsket, være med på å forme dagen og ikke minst få den friheten av å gå på egenhånd heller enn i flokk (!). Guiden vår var både nærmest allvitende, seriøs, hyggelig og ikke minst nøytral og informativ når han fortalte om krigen på Balkan.

Vi ble plukket opp tidlig om morgenen. Bosnia fikk sin egen lille kyststripe etter krigen, og det resulterte i at vi måtte krysse grensen tre ganger hver vei. Bilturen var imidlertid ålreit, så det var ikkenoe problem i det heletatt. Og for en utsikt! Kysten langs Kroatia og all naturen innover i Bosnia var nesten verdt turen i seg selv. Først stoppet vi i Medugorje hvor den katolske St Jacobskirken ligger. Jomfru Maria skal ha vist seg der flere ganger, og kirken har blitt et stort mål for katolske pilgrimsreisende. På plassen bak kirken er det plass til hundre tusen mennesker! Den gråtende statue av Jesus Kristus ble vasket og renset av alle forbipasserende, kirken ekkoet av messe, folk knakk sammen i overveldet gråt på trappene, og det hele var egentlig en voldsom opplevelse.

Hovedmålet med turen var å se den historiske byen Mostar. Navnet er etter broen Stari Most, og betyr Broens Voktere (mostari). Stari Most er et kjent landemerke i Bosnia. Den ble bygget av det Ottomanske Riket, og sto ferdig i 1566. Stari Most er regnet som et kunststykke, og var på verdensarvlisten. På den ene siden av broen bor Katolikkene, og på den andre siden Muslimene. I følge guiden egger de hverandre opp med store kirker og moskeer, men de lever fredelig sammen. Det er ingen hemmelighet at oppdelingen av Jugoslavia gikk aller hardest utover Bosnia. Vi så en film fra 1993, da Kroatiske styrker bombet Stari Most sønder og sammen, etter å ha stått siden det sekstende århundre. Jeg ble ordentlig påvirket, sint og lei meg da jeg så det. I forhold til den etniske rensningen av Bosniske Muslimer var det ingenting, men likevel – å ødelegge noe så vakkert kun for å være slemme. Jeg har i det heletatt satt meg veldig inn i krigen på Balkan i løpet av oppholdet, og selv om det er vondt å se, er det vel verdt å vite. Stari Most ble rekonstruert, og sto klar i 2004. Herremin, for en by ! Et bittelite paradis midt i ingenting. Vi satt oss på en hageveranda og spiste en tradisjonell rett, Cevapi: brød og saltede kjøttruller, ofte med forskjellige sauser og smør til. Noe så godt. Vi fikk også sett Koski Mehmed Pasha Moskeen bygget i 1677, enda et mesterverk av en bygning. Ellers ruslet vi litt rundt og beundret omgivelsene. Hele gaten ved broen er én Bazaar, alle butikkene tett i tett med alt du kan tenke deg å kjøpe. Jeg nøyet meg med et par øredobber i sølv, en pose tørket frukt og et postkort til reiseboken min. Ja, også brukte jeg mye tid med verdens godeste lille gatevalp, kjempeglad for oppmerksomheten.

Etter rundt tre timer i Mostar, møtte vi turgruppen og reiste hjemover igjen. Vi stoppet innom Pocitelj, en nydelig liten landsby fra det femtende århundre. Lillesøster klatret til toppen av fortet, mens jeg og mami drakk tyrkisk kaffe og så på et fem hundre år gammelt gigantisk tre. Vi besøkte også Mogorjelo, en romersk by fra det første (!) århundre. Det var bare ruiner, og ikke noe særlig å ta bilder av, men spennende var det likevel. Innen denne tid var vi ganske slitne, men guiden hadde en overraskelse: En helt surrealistisk vakker oase med fossefall på alle kanter. WOW. Jeg skal vise dere flere bilder fra den i morgen. Alt i alt var utflukten til Bosnia noe av det mest innholdsrike fra hele ferien, og jeg anbefaler på det sterkeste å ta turen dit en gang.


On Tuesday, we spent the day in Bosnia Hercegovina. I´m usually pretty skeptical to guided tours, wanting to avoid the typical exhausting trip with a hundred other people acting like sheep and annoying tour guide. With Amico Tours however, this was not the case at all. We were a small group of people traveling in a Mercedes Benz, and it had it´s advantages: We had more access to ask the guide about things, we could wander off by ourselves, and so on. Our guide knew everything, he was serious and welcoming, and last but not least, he was neutral and informative when talking about the Balkan War.

Bosnia Hercegovina got their own strip of coast line after the war, and so we had to cross the boarder three times each way. The drive was still really nice, and what a view ! both the coast of Croatia and the nature of Bosnia was almost worth the trip itself. Our first stop was in Medugorje, where the catholic St Jacobs church lays. Virgin Mary is supposed to have shown herself there several times, and so it has become a major destination for catholic pilgrims. The plaza behind the church can hold a hounded thousand people ! The weeping statue of Jesus Christ was washed by passers, the church was overcrowded, people was so overwhelmed they cried on the church stairs, and so on. It was a really big experience.

The main goal of our excursion, was seeing the historical town Mostar. Mostari means Bridge Guardians, and the town is called Mostar because of the Bridge Stari Most. The old bridge is an important land mark. It was built in the 16th century by the Ottomans, and was on the World Heritage list. The bridge parts the Catholic and the Muslim part of Mostar, but they to however live in peace. The Balkan War was hardest on Bosnia. We saw a movie from 1993, when Croats bombed the old bridge to pieces, after standing tall since 1566. It was horrible, and it really got to me. Compared to the ethical cleansing of Bosniaks (Muslim bosnians) , it was nothing, but still – to ruin something that beautiful just to be mean. I have learned a lot about the Balkan War while being here, and even though it´s painful to learn, it´s an important part of the world´s history. Stari Most was reconstructed, and stood again in 2004. What a town. A tiny little paradise in the middle of nowhere. We had lunch on a balcony with extraordinary view. We ate the traditional food called Cevapi: bread, meat rolls and different types of sauce and butter. It was delicious! Also, we got to see another masterpiece: the Koski Mehmed Pasha Mosque, which was built in 1677. We went to the Bazaar, and I bought a pair of silver earrings, a bag of dried fruit and a postcard for my traveling scrapbook. Yeah, and I spent time with the most adorable street puppy, super exited about getting some attention.

After about three hours in Mostar, we met with the group to go home. We stopped in a charming little village from the 15th century called Pocitelj. My little sister climbed the fortress, while me and mami had turkish coffee and visited a five hundred year old huge tree. We also stopped by Mogorjelo, to visit the ruins of a Roman mansion from the first (!) century. Nothing to photograph, but still exiting. By that time we were pretty exhausted, but our guide had a surprise for us: An oasis with waterfalls, too good to be true, surrealistic really. WOW. I´ll show you more pictures from it tomorrow. Looking back on it, the excursion to Bosnia Hercegovina was one of the most stunning things about our vacation, and I would definitely recommend going there.

Originally published 28.07.14