WEDNSDAY: Etter en natt i telt våknet jeg stiv, støl og lykkelig. Føtter så hovne som.. ja, å få på seg conversene var totalt uaktuelt, men det gikk heldigvis over ganske fort. Planen var egentlig å få dykket i Bergen, men ettersom ingen leide ut utstyr ble det Plan B: Snorkling på Hellenesset. Jeg skal si dere at snorkling i havet nå, det ække så varmt altså. Men gøy, det var det så absolutt!

Frøsne og fornøyde bestemte vi oss for å besøke bestefar i sitt nye hjem. Vi fikk servert kaffe (trakterkaffe – overraskende godt etter noen dager med pulverkaffe fra helvete) fra idylliske rosekopper, og spiste bringebær med fløte mens praten gikk om skolegang, busstidene og andre småviktige temaer.



Boden var stappet med gamle familieskatter, og jeg var så heldig å arve denne vekkeklokken fra syttitallet som tidligere tilhørte onkelen min. Sminkepungen ved siden av har strengt tatt ingenting med saken å gjøre, men er den ikke nydelig ?! Nostalgien lenge leve .

THURSDAY: Lunch på kaien, det er bare .. fantastisk sært, og fantastisk tøft. Vi skulle nemlig endelig få dykket litt i Gulen – bare se, så fint. Øøøh.

Mens vi spiste på kaien kom denne lille karen bort og lurte på om ikke han kunne få litt brunost han også. Jeg er direkte svak for katter, så han fikk lunch han óg.
Under vann var det vakkert. Naturen i Norge er som de fleste sikkert vet ganske så fabelaktig, og undervannslivet er ikke dårligere. Ta dykkerlappen, det er mitt tips.

Etter et vellykket dykk og en velfortjent sigarett på overflaten dro vi østover igjen. Med sammenlagt over tredve timer i bil var denne saken til ubeskrivelig god nytte.

Klokken var blitt ganske mye, men heldigvis fikk vi plass på en badehytte med god standard. Naturen var det ingenting å si på, og etter dykking er man rett og slett trøtt som en strømpe. Igjen fikk jeg hemsen, denne gangen med dobbeltseng, og uten stige. Men med et dytt i ræven kom jeg meg opp, og sovnet som en stein.

FRIDAY: Ganske flott, eller hva? Jeg er forresten stormforelsket i Lennon-teskjorten min, men det forstår man vel. Vi satte oss i bilen nokså tidlig for å kjøre videre østover. Planen var å rekke rafting i Sjoa, men etter lillesøsters bemerkning om at “da må vi holde en fart på … åtte hundre kilometer i timen” droppet vi dét. Vi kom oss til Beitostølen, spiste middag og slappet av. Rafting fikk vi ta dagen etter. Utrolig deilig å være med mennesker som tar livet like rolig som det jeg gjør, det er sikkert.

Etter en svindyr og svingod middag besøkte vi ridderspranget. Google det. Kvelden ble tilbragt på turens siste hytte, med Hannibal Rising og tomatbønner. Kos.

SATURDAY: I og med at jeg var dævvsyk etter å ha gått Besseggen i sludd og stiv kuling da klassen min skulle rafte i totusenogni, har jeg aldri gjort dette. Trist, men sant. Men med våtdrakt, hjelm, redningsvest og en usedvanlig stram hvis-du-detter-ut-leksjon gikk det da veldig bra. Og ser det ikke spennende ut? Det var det i allefall. 

I skrivende stund tenker jeg på hvor sykt mye jeg har opplevd i sommer. Jeg skal ikke crack up over det, men jeg må si at denne sommeren har vært så jævlig bra. 

Originally published 14.08.12