Du er så sårbar når du sover.
Når du ligger i forvridde positurer,
som utstråler åpenheten jeg ikke finner.
En svakhet i en tilsynelatende sterk person.

Hva drømmer du om kjære?
Meg? Hun?
Jeg vil både smile og gråte
Men aldri fortelle

Morgenlyset
som danser over en prikkete brystkasse
Liksom vasker vekk trekkene
som tidvis skremmer meg og tenner meg.

Du er så jævlig fin der du ligger.
Så vanvittig fristende,
og jeg har så lyst til å presse
kroppen min mot din.
Men jeg lar vær,
og nyter synet av deg i noen
sekunder, minutter, timer til.

Til du våkner,
og lar morgenlysten ta over.

Lar trekkene som tidvis
skremmer meg og tenner meg
skylle over oss begge.