KONTROVERSIELL

 

Vinteren 2008 leverte jeg min første tentamen i norsk skriftlig. Oppgaven sa at teksten skulle hete "Blomsterbedet" , som seg hør og bør når man ber tolv- og trettenåringer skrive sine uskyldige tanker ned uten alt for mange grammatiske feil og innholdsmessige mangler. Jeg skrev en tekst om et sted ungdommen kalte blomsterbedet som et slags skalkeskjul, et møtested for festing, dop og det som verre var. Hovedpersonen var en av disse litt sjenerte, lett påvirkelige jentene, og lang historie kort; hun endte opp død av en overdose i et badekar. Jeg? Jeg fikk toppkarakter og innkalling til bekymringsmøte på skolen.

 

De direkte stygge tekstene er erstattet med vage, mindre håndfaste hendelser. Lærerne som kalte inn til bekymringsmøter er erstattet med kunder som setter pris eventyrlandet hjernen min representerer. Jeg? Åtte år senere er jeg (minst) like mørk, (minst) like kontroversiell som jeg alltid har vært. Bare at nå er det liksom ok, sosialt akseptert om så uglesett - for jeg er blitt voksen. Jeg ble bare sånn, og folk slo seg (no urolig) til ro med det.

Synonymer til kontroversiell: 

brannfarlig
omdiskutert
omstridd
usikker
vanskelig

 

Med årene lærte jeg å filtrere ut det værste. Det er ikke alltid nødvendig å ha den høyeste stemmen, de mest vågale utsagnene eller våteste drømmene - i hvert fall ikke ytre dem. Det ble en kunst å holde på egne verdier samtidig som å unngå å tråkke noen solid på tærne. Å "holde munn til man blir spurt" som en smart mann sa. Jeg gikk fra å være den mest høylytte til å være den mest lavmælte: registrerte, observerte, uten å tilføye stort selv. Kun i gode venners lag kom mine gullkorn, og med positiv respons. For selv om samfunnet i helhet om ikke frykter, i alle fall er utilpasse med kontroversielle innskudd, er enkeltmennesket heldigvis kommet litt lenger. Det tør å høre, uten å krenkes. Det klarer å skille mellom debatt og angrep på person.

 

"Controversy is part of the nature of art and creativity"

- Yoko Ono

Etter noen år i stillhet gikk opp for meg at noen har fryktelig vonde liktær uansett. For å sitere én av de mest omdiskuterte, vanskelige, kontroversielle personene i vår tid, Yoko Ono; "Controversy is part of the nature of art and creativity". For ikke å nevne andre jeg fascineres av som Manson og Eminem. Deres kreativitet og evne til å skape omstridt kunst. Jeg tror som Yoko at det å være kontroversiell er en egenskap: både en byrde og en fordel, litt etter som. Ingen nøytralitet - enten liker folk deg, eller så misliker de deg relativt kraftig. Enten beundrer de slike ville tankebaner, eller irriterer seg over alt det bisarre. Men uansett reaksjon, er det de kontroversielle i samfunnet som tvinger oss fremover. Og skal jeg være helt ærlig med meg selv, hadde jeg vært ulykkelig hvis jeg nektet meg selv å publisere det bildet eller den teksten fordi én eller annen kan komme til å bli fornærmet. Om det gjør meg til en omstridd, vanskelig eller til og med usikker person får det heller være. Nå er jeg i allefall voksen og kan ta støyten på strakere arm enn jeg kunne som tenåring.

 

Hadde det ikke vært for at jeg fant gleden i å skrive "Blomsterbedet", hadde jeg ikke fortsatt å skrive. Hadde jeg ikke i min tid nesten higet etter å provosere, i det minste fremkalle en reaksjon, hadde jeg ikke skaffet meg et bittelite navn i bloggverden, eller gjort bildekunst i dag. Hadde jeg ikke hatt akkurat den hjernen, de tankene jeg har, hadde jeg verken hatt en jobb jeg kan både gjøre og elske, eller menneskene jeg elsker og som elsker meg i dag. Med årene gikk jeg fra den ene ytterlighet til den andre, og landet et sted på midten. Og takk og pris for at jeg, enten det er grunnet arv eller miljø eller et kaotisk potpurri, har blitt den kontroversielle sjelen jeg er.

“There is only one way to avoid criticism: say nothing, do nothing, be nothing.”

― Aristotle