In starlight

Posted on

jumpsuit / primark   purse / louis vuitton   sandals / birkenstock   sunnies / rayban

Jumpsuits are my weakness.

Both fab and comfy at the same time, and you don´t have to match it other than with accessories. Jumpsuits are my weakness - one of many in both style and in life. Here in Nice where we celebrated life in general with my soulmate Maren  and her boyfriend long into the morning hours. I felt like a star, surrounded by starlight.

Sunday

Posted on

Top & cutoffs / Bikbok   Purse / Prada   Sneakers / New Balance   Sunnies / Rayban   Watch / Casio

You know, one of those perfect Oslo Sunday with Strawberry Daiquiri ,
parks, sunshine, cava, my best friends and my baby boy.
One of those days you remember.

Who are you
from the shadow lands
Whispering horrors at night
keeping me from the dreams of light?

Who are you
to lecture me so boldly
To chain my thoughts up tight
and let the bitter darkness mold me?

I am someone you know well
Someone you forgot a long time ago
I am both your mirror, friend and foe
I am yourself, and everyone you know

Let me back from the shadows now
and welcome me into your life
For I am your destiny
and yet your greatest sacrifice

Lullaby of lies

Posted on

You are the most beautiful thing I´ve ever seen
My only one, my baby girl
You will be my life and my soul.

I knew they were lies,
Even so I nourished from them
Like a starved shell of a human being
Forced myself to believe,
even though I knew better.

I love you.

One by one, they came
Stronger, more believable, more beautiful

And I fell
Into this deep, comforting lullaby of lies
Willingly tearing sanity apart,
letting myself get devoured.

.........

"You deserve better." I told her, almost pleaded.
Her answer tore my heart to pieces:

But tell me darling;
Isn´t it better to fall asleep in a bed of beautiful lies,
than to lay awake in this devastating reality?

Hun

Posted on

Så lenge jeg kan huske, har hun hatt denne effekten på meg. Fått meg til å føle meg både viktig og samtidig underlegen. Det nysgjerrige blikket når jeg fortalte, søkende etter hva som befant seg i mitt hode. En å sammenligne med, kanskje. Den rungende latteren når jeg spøkte, som om jeg var verdens beste underholdning. Som om hun kunne tilbragt alle livets timer i latterkrampe. Alle livets timer med meg. Den lekende lette tonen, de villeste tanker som bare hun ytret uten et fnugg av skam. Om universet, enkeltmennesket, sex og livslyst - alt med de sultne flammene i øynene. Hun hadde en slags fri, lokkende måte å uttrykke seg på, som jeg både beundret og fryktet.

Hun var vill. Måten hun elsket på, som om vi to var de eneste i verden. Som om solen ikke skulle komme opp igjen, og dynen med det blomstrete sengetrekket var det eneste stedet som fantes. Som om jeg var alt hun trengte og ville ha, selv om jeg visste det bare var halve sannheten. Der og da var det sant. Det gnistrende, nesten forgudende blikket hun ga meg, og skrikene som druknet i puten. Hun tok det hun ville ha, og lot meg brutalt forta meg av de nesten perfekte formene hennes. Hun var vill, og hun gjorde meg vill. Sammen var vi rovdyr, på evig jakt etter livet.

Måneskinnet gjenspeilet seg over den klamme huden, lekte rundt over en nesten mager ryggrad. Det slo meg nok en gang hvor vanvittig vakker hun var. Og hvor skjør hun egentlig var når hun ikke visste at jeg var der. Enda en søvnløs natt. De små skjelvingene bekreftet tårene som bevisst ikke var mine å se. Der satt hun igjen, i en tåke av drømmer og minner - de som både ga henne liv og tok livet av henne. Jeg visste jo det, at hun var ødelagt. Likevel fikk jeg meg ikke til å si det høyt verken til meg selv eller til henne. Likevel fikk jeg meg ikke til å forstyrre tankene hennes for å holde rundt henne. For hun var hun. Min omsorg var hennes ydmykelse. Og jeg hadde vel slått meg til ro, så godt jeg kunne, med at hun var en egen art.

Hun hadde alltid hatt den effekten på meg. Fått meg til å føle meg både viktig og samtidig underlegen, utilstrekkelig. Hun fikk frem både det beste og det verste i meg. Og i alle år har jeg både elsket og hatet henne for akkurat det: At hun var hun.

Photographies by amazingly talented Lena Pogrebnaya, click them to see more of her work.

Isn´t it stunning how good phone photography has become? I realized a long time ago that my heavy-camera-wherever-I-go-days are behind me, as my phone takes quality everyday-pictures. I´ve been on VSCO for a while now, with a bit more selective phone art and a little less selfies than on instagram. I famously love the concept of sharing inspo snapshots, and for this, VSCO is perfect! At least until the selfie babes took it over, but hey – it´s avoiding them and focus on art that´s the goal ! I follow a lot of creative souls, and can sit hours just browsing through all the art the original VSCO users offers.
I recently moved to France for a little while, to work, relax and focus on myself as they say. Oslo is amazing, but after a couple of months home – as the restless, wild hearted creature that I am – I had to get out into the world again. Nowadays, as I said, I use my camera for work purposes and my phone for everyday snapshots, so to see more frequent updates from my life here in South France, check out my VSCO grid and journal.

vsco.ingwild.com

(and of course, you´re welcome to follow my instagram ulrikkeee)

Woods

Posted on

mari2 liten

mari

mari4 liten

mari3 liten

February first, this beauty won my Instagram contest and this is the result.
She also helped me with some project photographies I´m dying to show you when it grows into something!
Follow the company instagram for more contests: Creatingwild